Som et ungt firma i en gammel bransje, er vi i den fasen hvor vi etablerer tradisjoner. Og vi har allerede en veldig bra en – årlig skidag! Å kunne være på skitur i solskinn med gode kollegaer, mens resten av jobbnorge sitter inne, er kvalitetstid det! I fjor gikk turen til Soltuva bak Tennevannet. I år tok vi turen til andre siden av byen. Opp Sollifjellet, bort til Storlitind ned til Kvæfjordeidet, via Koven.

Turen var nøye lagt til den ene uken dette året hvor det faktisk var meldt sammenhengende solskinn over tid. Og sola kom og leverte varene, helt i henhold til værmeldingen. Opp alpinbakken ble alle gode og varme i trøya. Dette var turen førsten sjekkpunkt, og som motivasjon delte turleder Siri ut hjemmelagde lakrisboller som premie.

Det blåste en god vind da vi gikk videre mot Storlitind, turens andre sjekkpunkt. Toppen leverte sin sedvanlige gode utsikt! Derfra var det bare å ta av fellene, sette seg ned i hockey og cruise ned. Synne, som aldri hadde vært på fjellskitur før, suste nedover som hun aldri har gjort noe annet.

 

Vel nede på Kvæfjordeidet var alle solvarm i ansiktet og godt fornøyd. Litt refleksjon om tema tradisjon var da på sin plass.

Tradisjon kan defineres som en sosial praksis i en gruppe, hvor formålet er å binde sammen det gamle og det nye for å skape en historisk kontinuitet. Tradisjoner gir i tillegg følelsen av trygghet, samhold og tilhørighet. Man vet man får og vender tilbake til det samme, år etter år. I en slik kontekst er skidag midt i blinken, spør du meg! Skjønt, hva som opplevels som trygt og forutsigbart er det spredte meninger om i vår gruppe. Uten at det tas hensyn til under planleggingen av neste års skidag. Hvor legger Siri turen henn da?

– Siri –